Jeg har vært sykemeldt en stund nå. Vært i ganske dårlig form
Nå er det Prinsessegullet som er syk. Hun har mer snørr i nesen enn
det hele Universet klarer å produsere på et lysår... Stakkars mamma sin gulljente.
Jeg ser nå grunnen til sykdommer og elendigheten vi har hatt.
Vi har vært uten Aloe Vera juice i ca 2 mnd. Har vært sliten,
og ikke hatt anledning til å skaffe mer på en stund.
Blandt annet pga den hersens vaskemaskinen som røk
og ga meg et stort utlegg jeg ikke hadde anledning til.
Jaja, sånn er det. Nå har jeg imidlertid fått kjøpt mer juice og prøver å
knekke basiller og skit på den måten. Så får vi
bare holde ut med snørr, hoste, hodepine og slapphet en stund til.
Aloejuicen knekker den. Det vet jeg. Den er et underverk i flytende form.
Vi har jo ikke vært nevneverdig syke på flere år takket være den.
I går kveld tok prinsessegullet og jeg en tur til KIWI like borte i gaten.
Vi måtte ha frokost til i dag. Det hadde jeg glemt tidligere på dagen.
Jeg gikk forbi et boligkompleks og kom til å se inn gjennom kjøkkenvinduet
i den ene leiligheten. Det var åpent, ingen problem med å se inn, nei..(ikke at jeg er en kikker eller noe)
Men dette kjøkkenet festet seg i hodet mitt på det korte øyeblikket jeg så inn dit.
Ikke spor av at noen hadde laget mat der, ikke en ting liggende og slenge
på kjøkkenbenken, ikke noe smulete eller rotete benkeplater.
Helt blankt og fint, og eneste jeg så var en vannkoker.
Det falt meg inn at det måtte være et 'rett i koppen' kjøkken.
Du vet, et sånt kjøkken der de kulinariske nytelser er instant nudler, rett i koppen supper og
et og annet mikromiddagsmåltid.
Sånn er det ikke her iallefall. Her står kjøkkenmaskiner fremme, for de er ofte i bruk,
jeg har stadig enten en gryte som står klar til å bli vasket, eller krydderne mine står fremme.
Og for ikke å snakke om brødfjøl, smuler og sånt.
Jeg har altså et levende kjøkken. Et som sikkert hver kveld tenker;
ahhh... det er natt... hvile... i morgen er det på'an igjen...
Det må være fint, men kjedelig å ha et så rent og sterilt kjøkken til en hver tid...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar