OVERLEVELSESTAKTIKK

HVORDAN TAKLE UTFORDRINGER SOM FORELRE

Når man får nyheten om at det er noe 'galt' med barnet ditt, gjelder det å ikke falle i grus.

Dette har jeg skrevet litt om på siden 'Å leve i en kortstokk'. Jeg tror jeg kan liste opp noen 

leveregler som kan hjelpe på lang vei i en sånn situasjon. Selvfølgelig trenger man å vurdere hver situasjon for seg, men som grunnlag for å overleve,  må man bestemme seg for visse ting. Så da tenkte jeg å dele mine erfaringer. Det gjør jeg jo stadig vekk uansett...

1. Du har fått vite av leger at barnet ditt har en gitt diagnose. Første reaksjon er 'Gud! Barnet mitt er sykt, dette kommer til å gå galt! Hjelp! Hva skjer? Hva betyr dette? Er der farlig?'
2. Så snart du har kommet deg over det første sjokket- for det er alltid et sjokk i større eller mindre grad- så bør du koble ut redselen, sette deg inn i HVA diagnosen betyr, lære mer enn det legene har gitt deg av informasjon allerede. Jo mer du vet, jo sterkere blir du. Jo sterkere DU er, jo sterkere blir ditt barn. Uansett om det gjelder dysleksi eller leukemi. DU er klippen ditt barn bygger på.
3. List opp for deg selv alt som er normalt, eller så nær normalt som ting kan bli.
4. Vær klar over situasjonen, men bestem deg for å KUN være positiv. Hvis du tillater deg selv å bli negativ, faller hele verden din i grus. Da er det fryktelig vanskelig å komme seg opp igjen.
5. Sett pris på alt det gode. 
6. Vær takknemlig for det du kan finne å være takknemlig for, enten det er at barnet ditt har klart å spise, drukket noe, kan puste, kan lage lyd, kan snakke, kan gå... hva som helst. 
7. Se hvor heldig du er som får være sterk nok til å klare dette. Tenk om du ikke hadde fått barnet ditt i det hele tatt. Hvor tomt hadde ikke livet vært uten hans/hennes personlighet i livet ditt? Tenk så stor gave det er å få lov til å elske akkurat DITT barn!
8. Er diagnosen så alvorlig at den har dødelig utfall, søk hjelp så tidlig som mulig. Snakk med dem rundt deg, snakk med profesjonelle terapeuter, snakk med psykologer og sosionomer. Og prøv å gjøre hver dag til et godt minne. Bilder, dagbøker og videoer kan hjelpe i ettertid.
9. Hvis diagnosen ikke er så alvorlig, så prøv å finne de gode sidene ved den. Hva er 'tross alt' ikke så farlig?
10. Sist, men ikke minst. Finn frem galgenhumoren din. Den er uvurderlig når det står på som verst. Den er livbøyen din når du trenger å holde den positive holdningen oppe. Det kunne sikkert vært verre.. Du kunne vært en av de andre som ikke kunne taklet situasjonen din!

Jeg har selv opplevd det å falle ned i den ufyselige gropen av oppgitthet. Det er ikke så lenge siden faktisk. Jeg ble dårlig selv, klarte ikke å huske kosttilskudd og å holde kosthold ved like. Resultatet ble at jeg selv har fått tegn på underernæring. Jeg mangler både B12, jern og masse annet. Husker dårlig, og har lite overskudd. Fremdeles. I dag var jeg på apoteket. Spurte om de hadde noe som hjalp på hukommelsen- slik at jeg kan huske å ikke glemme... Nå har jeg bestemt meg for- og lagt inn påminnelse på mobilen- å kjøpe en sånn dosett boks, la den ligge fremme, og fylle på med de tilskudd jeg har gått tom for.

Jeg vet det kan virke 'masete', men det er så viktig for ens egen del. Husk å leve sunt, bruk kosttilskudd, lær deg hva kroppen trenger og hvordan mat, næring og kropp trenger for å styrkes. Det gjelder både for en selv og ens barn og familie. En bil kan ikke kjøre på diesel hvis den trenger bensin...

Jeg ønsker alle som opplever vanskelige stunder i livet styrke til å holde ut. Det finnes alltid noen skuldre som tåler dine tårer og dine betroelser. Det hjelper ikke å sitte alene og ikke vite. Kunnskap er makt. Og iblant hjelper det å ha flere hjerner å tenke med, så be om hjelp til å finne den informasjon som trengs.

Klem og styrke til alle.