Pionerjenta vå gir invitasjon til samtaler med fremmede på gaten, og opplyser dem som ikke ser...

I går opplevde vi en ganske flott dag.

Jeg fikk besøk av en kjær venninne, som virkelig elsker Damen.

Og Damen lot som hun var 'overlegen'.. Var mest opptatt av

å få viljen sin, vise sin styrke og overse oss. Det var viktigere

å vise at hun regjerte i trappeklatreren og at hun

fulgte med på noe viktig på tv (Handy Manny).

 

Etterpå da min venninne måtte gå, fulgte vi med ut og dro til butikken.

Mens vi var på det lokale kjøpesenteret, traff vi en bestemor med barnebarnet

sitt, i heisen. Vi kom til å snakke sammen, og jeg fortalte

at jeg var så stolt av pionerjenta mi.

Det endte opp med en diskusjon om abort... Være eller ikke være, liksom?

Hun sa at hun var imot abort, for det er så feil med et

selektivt samfunn der annerledesbarn blir valgt bort.

 

Jeg svarte at jeg er i grunnprinsipp mot abort, men har full forståelse

for dem som føler de må gjøre det pga situasjonen, barnet, helse osv.

Ikke alle er rede til å ta seg av et annerledesbarn, ikke alle vil klare

å ta imot et barn i den livssituasjonen de har havnet i, og ikke alle

vil kunne føre frem barn som blir friske, eller de selv

risikerer å bli døende dersom det fullføres.

Og, face it, folkens... det er ikke bombesikkert med prevensjon...

Man har bare en viss prosent sikkerhet. 97% eller så, tror jeg.

Så noen ganger kan faktisk et svangerskap være et uhell.

 

Jeg mener ikke å si at barn som blir født er et uhell som følge av at

prevensjon ikke har funket nok. Et hvert barn er et mesterverk,

og de er så evig verdifulle uansett. Og selv om man får barn som i utgangspunktet

er friske, raske, hele og spreke... så kan det oppstå noe senere.

Diagnoser kan finnes senere i livet, man kan få funksjonshemninger

når som helst i livet... osv..

 

Jeg ser så godt at det må være et umåtelig tungt valg for dem det måtte gjelde

å måtte si til seg selv og fosteret sitt 'jeg kan ikke la deg få leve og lide'

 

Det kreves en egen kaliber styrke fra kvinner som faktisk klarer å gjennomføre

den drastiske handlingen. Det krever enorm støtte fra hennes nærmeste,

og det siste man da trenger i sorgen er fordømmelse. Man trenger omtanke.

 

Ja, det er dessverre altfor mange situasjoner der gravide kvinner ser på

abort som en prevensjon, og der er bare så gale som det kan bli!  Og for dem

finner jeg ikke nok stygge ord til å uttrykke min frustrasjon. Men jeg vet jo ikke

hvorfor de velger å ta bort barnet. De har kanskje en særdeles legitim grunn.

Så, så lenge jeg ikke vet hvorfor, så kan jeg ikke 'dømme' noen heller.

 

Akkurat som det kreves en egen kaliber mennesker til å takle utagerende mennesker,

tungt pleietrengende mennesker og  friske mennesker,

kreves det likeledes en egen kaliber mennesker til å takle en så særdeles tung avgjørelse.

 

Jeg er bare så glad jeg har sluppet å ta en sånn avgjørelse selv.

 

Min kjærlighet og omtanke til alle som trenger den.