Tankene mine får ikke hvile.
Jeg tenker på alt mulig for tiden. Det er så mye å holde styr på, så mye å gruble over.
Vi har møter om Storeflinka, avtaler og undersøkelser,
og snart skal hun få operasjon på anklene sine.
Hvordan det blir å ligge en god ukes tid på sykehus,
krever MYE planlegging for at den skal bli kortest og artigst mulig.
Så er det rekonvalesenstiden. Å ikke kunne gjøre
de vanlige rutinene med dusj og stell som vanlig,
komforten hennes om natten, kløe i huden når sår gror og gips klør...
Hvordan vil det bli etterpå? Vil hun ha vondt? Heles hun fort?
Vil hun klare å stå på føttene etterpå? Vil det bli vellykket?
Hvor lenge vil det gå før hun er helt ferdig rehabilitert?
I tillegg så skal underholdning, aktivitet/ro balanseres,
og vi skal få dagene til å gå. Vi håper det går fort alt sammen!
Jeg har planer om å ta med håndarbeid og pc'en.
Kan ikke være uten oppdateringer til venner og kjente på facebook!
Dessuten... jeg holder på med mine prosjekter. Så jeg har litt å henge fingrene i!
Nå håper jeg at jeg får 'lov' til å få sove de nærmeste nettene... ikke våkne
med hodet fullt av tanker.
Ikke at jeg egentlig bekymrer meg... jeg er vant til at vi er på sykehus!
Men hun er eldre nå, forstår mer, trenger mer.
...og som mor er man alltid bekymret for sitt elskede barn!
Hadde vært det samme om hun skulle fjernet en vorte...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar