Dagen begynte seint i vår tidsregning... nesten kl 8.
Det meste av formiddagen lekte Storeflinka på rommet sitt. Hun sørget for at
lekebilene fikk sove godt i sengen hennes, og at alle de andre lekene fikk sitt.
Så var det inn i stuen, se litt tegnefilm og kose seg.
Da klokka var godt og vel 12, skulle vi ut. Pappa kom med skoene,
men de ble bestemt feid unna. Storeflinka skulle IKKE ut.
Det ble ikke før en stund etter lunsj, nærmere bestemt rundt 13.30
at vi tok oss en luftetur.
Da var mammas plan å gå en runde rundt vannet, og så hjem igjen for å
gjøre ferdig middagen. Men det ville ikke Storeflinka.
Et lite stykke avgårde langs vannet, pekte hun at hun ville opp en bakke.
Jeg lot henne få viljen sin, tenkte at i dag er det en sånn
bestemt dag, der det er viktig at hun får lov å styre litt og vise sin vilje...
Vi gikk opp bakken, og der pekte hun til venstre, inn gjennom porten i gjerdet.
Vi gikk inn, og da var det peking til høyre... Opp en liten bakke til og inn porten
til en barnehage i nærheten. Så stoppet jeg vogna. Spurte; Hvor vil du leke?
Hun pekte mot høyre igjen, mot ufo-dissen (husken)...
Vi gikk til ufo-dissen, og vi lekte en stund
Så plutselig glapp hun grepet der hun holdt seg fast, og hun endte med å falle bakover.
Min første reaksjon var 'Hjelp! Nakken hennes!'
Men det ser ut som at alt gikk bra. Ingen 'artefakter' har forskjøvet seg, og alle
reflekser er tilsynelatende ok, slik jeg har sett...
Men det ble trøsting og kosing.
Så da la vi oss ned i ufo-dissen sammen og svingte frem og tilbake
en god stund.
Til slutt var mamma så kald både på hendene og i ryggen der klærne hadde skilt seg...
så da dro vi hjemover. På vei hjem dro vi innom naboen og ungene.
Måtte jo inn og leke litt!
Og Storeflinka ryddet. Bar ting bort til tante som skulle passe på.
Hun lekte med kosedyrene til lillefrøkna...
ryddet bort leker, og var virkelig effektiv.
...mens tante måtte pent finne seg i å bli sittende som vakt over
skatten Storeflinka hadde plassert i fanget hennes!
Nå har hun sovnet. Det tok ikke lange tiden i kveld.
Og jeg tror jeg følger i hennes fotspor.
Må bare inn og susse litt først.
Mamma elsker puseklumpen sin!
Takk for en fin dag, vennen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar