Denne uken har jeg fått vite at vi har en grådig flink
jente som kan sykle på trehjulsykkel!
Og jeg er så fryktelig stolt av henne! For dette hadde jeg aldri trodd ville skje!
Hun bryter grenser så og si på daglig basis!
Mandag begynte hun med å finne balansen, holde seg fast,
prøve å slippe styret litt, merke at føttene rakk ned i gaten...
Tirsdag begynte hun så forsiktig å padle med beina fremover
begge samtidig. Men hun kom seg fremover...
Onsdag fortsatte hun å sykle, slapp seg litt, tok seg tid til å kjenne på busker,
vegger, gjerde osv på sin vei rundt barnehagen.
Torsdag syklet hun, padlet beina en og en rundt og rundt
barnehagens områder og jobbet kjempehardt!
Så hardt at da hun endelig var ferdig, sovnet hun på et blunk da
hun kom oppi vognen. Og var helt borte vekk i en halvtimes tid!
Tenk at jenta vår som vi fikk beskjed 'trolig ikke vil overleve fødselen',
og som 'tvilsomt vil klare å fungere selvstendig på noe nivå'
osv.... hun kan nå både sykle (selv om hun ikke kan trø pedaler ennå),
male, stable ting, forstår så mye når man snakker til henne, kan forstå tall
og hun er i ferd med å utvikle nye ord... sakte men sikkert!
Jeg sier bare; dere tvilende tullinger! (Spesielt dere 'spesialister' og bedrevitere)
Gå og spis en bolle!
Denne jenta kan klare det mest utrolige.
Bare hun kan vise oss hvor hun lander på skalaen min:
fullstendig pleietrengende------------------------------------------statsminister
Hilsen verdens stolteste mamma!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar