Frøken Fabelaktig og den magiske damen

 

 Den vidunderlige jenta vår...

Da har vi vært gjennom ca 2,5 uker fulltid i nye barnehagen.

Vi har blitt bedre kjent med støttepedagogen, og vi ser stadig nye

fremskritt hos lille Diva.

 

 

 

Lille Diva har fått mange nye venninner på samme alder, og hun har fått

noen 'kjærester' som synes hun er veeeldig søt...

...og mamma og pappa må vel snart ta jegerprøven for å holde fremtidige friere unna...

 

Den nye støttekontakten har fått en god tone med Lille Diva.

Hun ser nesten ut til å ha en magisk innvirkning på henne, for Divajenten kan

både klatre litt, jobber hardt med å reise seg, og hun både synger, lever seg inn i eventyr

og leker så flott med de andre så vel som for seg selv.

 

Lille Diva får så god pleie og hjelp i nye barnehagen, at det gleder et mammahjerte å se

at hun blir glad når vi går til barnehagen!

Og når så mirakeldamen (nye støttepedagogen) kommer inn, så kan mamma bare gå...

 

Og det gleder meg så mye at også fysioterapeut og andre ser en utrolige fremgangen!

Og snart får vi knebeskyttere til henne. Da kan hun gå mye mer rundt omkring for seg selv.

 

Mamma er glad, lykkelig og stolt!

 

Mirakler skjer hele tiden nå!

Vi er inne i en magisk tid.

Det skjer mirakler rundt oss hele tiden. Det er nesten litt overveldende!

La meg få liste opp noen eksempler...

 

Storeflinka, vår datter, når nye steg i utviklingen sin hele tiden.

Ting som vi ble forespeilet ville neppe skje, skjer så fort at vi knapt klarer å følge med.

Hennes kognitive utvikling blir mer og mer aldersriktig, hennes problemløsninger

viser så høy intelligens! Hennes vilje, styrke og stolthet over det hun gjør

viser at hun har pågangsmot og evner som vi ikke hadde forestilt oss.

 

 



 

Hun har f.eks ikke hverken likt eller klart å leke med dukkevogn før.

Nå bruker hun den hver dag og går på knærne mens hun dytter den foran seg.

Hun har funnet ut at den kan brukes til å forflytte flere ting samtidig,

så da fyller hun den opp med leker, kjører den avgårde til der hun vil, og enten legger fra seg

lekene sine, eller kommer for å vise oss hva hun har gjort.

Da vet hun at hun får umåtelig med skryt! Og det er jo

 alltid godt å få.

 

 

Foruten vår datters fantastiske dager, skjer det mirakler ellers og!

Gode nyheter fra kjære folk som er syke, som merker bedring,

problemer eller kriser som bare plutselig løser seg enten for oss eller for våre nærmeste venner,

anledninger til å utføre viktig arbeid- og anledningene til å binde kontakter med de rette folkene

for å belyse viktige saker!

 

Det er så mye fantastisk som skjer akkurat nå! Jeg kan jo ikke gå inn på detaljer av personvernhensyn, men jeg må si jeg er i en slags 'HALLELUJAH! stemning over alt de gode som skjer. Takknemlig er jeg! Og jeg håper vi får leve i disse fantastiske tidene lenge ennå!

 

Mirakler skjer, man må bare vente på dem. Når de så skjer, så blir man så lykkelig!

 

Takk Gud for dette!

God oppstart i barnehagen! Mamma sin flinkeste flinka har briljert!



Jeg er så stolt av mitt lille avkom!

Ikke bare det at jeg er heeeeelt upartisk fortapt, heeeeeeeelt objektivt mener at hun er tidenes

mest vidunderlige vesen (selv kl 03.30 om natten etter et par timers babbel)

men hun har også vist sin personlighet, den blide, imøtekomne, men likevel blyge side.

Jeg har gruet meg for å bytte barnehage, og for hvorvidt det ville bli vanskelig for Søta å skifte miljø når hun hadde gått så lenge i en og samme barnehage og stortrivdes der.
Men jeg må si at det har gått overraskende fint!

Vi hadde en 'treningsuke' i forrige uke, uken før oppstart, der vi kom på besøk,
var der til etter lunsj, og så gikk vi hjem igjen. Sånn bare for å ha vært der
og blitt litt kjent med personale og de første barna.
Det gikk greit, men det var litt skummelt og for frøkna...

 

Da spes.ped var på plass på mandag kom hjertene frem igjen.

De hjertene jeg har forklart om før; de som lik såpebobler flyter i luften, men at det bare er hjerter!

Så da er lykken total. Og det må da være spesielt for spes.ped å få høre at

omtrent det eneste vi har fått høre hele ferien er hennes navn..

DET er kjærlighet det!

 

 

I helgen som var, lekte vi så fint på lekeplassen til en annen barnehage.

Og jeg fikk lov å leke på dissen (husken) for første gang siden barndommen!!

Tror jeg koste meg minst like mye som Storeflinka!

 

 

Hun har blitt så flink til å både krype og gå på knærne, og nå syns hun det er gøy å klatre og!

 

Som jeg har sagt før (og sikkert gjentar til det kjedsommelige),

jeg elsker alt som er så velsignet normalt!

 

 

Som mor, så datter... arvelige rarieteter?

Jeg må flire stort her av min datter!

Hun ligner meg så mye av og til at jeg blir rent forfjamset!

Det er som å se en minimeg, en refleksjon av meg selv på samme alderstrinn.

 

Da jeg var liten, elsket jeg å lete etter- og prøve å krype inn i de minste, trangeste stedene

jeg kunne finne. Jeg letet alltid etter MITT krypinn, mitt kosested, mitt hemmelige sted.

Det ble gjerne i hjørnet bak sofaen, inni et skap, under kjøkkenbenken osv.

 

Min datter er en tro kopi av meg sånn sett. Hun prøver å finne sine kosesteder.

Hun åler seg under sengen. Der er det kanskje 20-30 cm klarering i høyden for å komme

under. Der har hun lekene sine og der kan hun ligge lenge.

Hun prøver stadig å klatre opp på nederste hylle i kjøleskapet. Hvorfor der aner jeg ikke.

Jeg antar at det kan ha sammenheng med at der finnes yoghurten.. godsakene..

Og hun kommer NESTEN til stedet alene.

 

I dag har hun prøvd å få hodet inn i en lykt jeg har på salongbordet.

Jepp.. prøvde å krype inn i en sånn liten lykt som man har telys i!

 

Hun er definitivt mitt barn, ja!

Lurer på om disse merkelige tingene er arvelig.

Jeg tror ikke det er noen som har lært henne dette...

 

Hun er nå herlig, da! Fantastisk herlig!

Samtalen mellom anden og grisen...

Noen som har sett 'Timmytid'?

Min datter har figurer av anda og grisen.

De står i kjøkkenvinduet, hvor hun liker å sitte på stol ved og leke

mens vinduet er åpent og radioen er på,

og mamma lager middag.

 

I morges satt hun på kne på stolen sin og lekte med anda og grisen.

Så oppdaget jeg at hun faktisk lekte rollespill med dem.

Hun lot som at anda sa noe mens hun bevegde på den,

så var det grisens tur. Den 'snakket' og hun bevegde på den.

Så vridde hun dem mot hverandre som om de så på hverandre.

 

Lurer på hva de sa til hverandre...