søndag 25. mars 2012

Ikke så verst å være oss

Så har det blitt søndagskveld igjen. 

Min søte lille meitemark er lys våken, og ser ikke ut til å ville sove på denne siden av midnatt..
Hun våknet tiiiidlig; rundt 0430-0500 i morges. Så da hun tok formiddagslur,
varte den til ut på ettermiddagen. Jeg prøvde å vekke henne, og
etter ca 45 minutter dro jeg ut smokken. Det hjalp!


Vel, hun begynte å våkne iallefall...

Det var så deilig vær i ettermiddag at vi måtte ta oss en tur ut.
Vi gikk til en barnehage like i nærheten og lekte i sandkassen.


Nå har vi hilst på naboen også. Naboene våre er av den typen som man blir glad i.
Man er heldig når man opplever at dem som bor rundt en faktisk er gode, fine, varme sjeler.
Da trives man straks, og føler trygghet. Det virker som at det er et godt nabolag generelt her, 
men i vår oppgang bor nok creme de la creme... så klart...

I morgen blir det en lang dag på HABU. Jeg synes de dagene er et ork, men det må gjøres.
Håper bare (mot formodning) det blir mulighet til å få seg en liten pause- til å spise litt. 
Vanligvis går det så slag i slag at man heseblesende snubler ut av dørene 
etter endt dag der. I morgen blir neppe noe unntak.

Nåja, i morgen er i morgen. Nå er det fremdeles i kveld, det er Poirot på tv, og jeg skal lage meg en 
kopp te så snart meitemarken har lagt seg. 

God natt til alle, og ha en fin uke. Snart kommer pappaen vår hjem igjen. Det gleder vi oss  til!!!!!


lørdag 24. mars 2012

Deilig vårdag, påskeverksted og kos!

Herligungen og jeg har hatt en fin dag i dag. Litt lang, men fin.
Jeg tror det gjorde veldig godt å ha en hel dag hjemme i går. Ingen gåing ut, sendte
Snuppa med taxien alene begge veier... ja, jeg er virkelig tøff! Synes
det er vanskelig å gjøre sånt. Men milepæler er vel alltid
noe som bringer frem følelser hos mødre.

Heldigvis har hun ennå ikke vokst fra kosingen. Jeg elsker å kose, har alltid elsket å kose,
og kommer alltid til å være en kosete person! Jeg har det best når jeg får være nær
mine kjæreste, helst sitte i en armkrok eller ha min datter på fanget og 
bare være oss to. Det er noe jeg har tatt med meg
fra min egen barndom; å få trygghet, omsorg og nærhet hos min egen mor.



Og ettersom jeg har ventet så lenge på å få bli mamma selv, tror jeg at jeg har desto mer 
å gi til mitt barn. Hun skal aldri trenge å lure på om jeg elsker henne. Hun skal
være helt sikker. Mitt mål er å gi henne nok kjærlighet, omsorg og trygghet
til at hun vokser opp og blir en selvsikker, selvstendig og skarp kvinne
som vet hva hun vil og når sine mål.

En av de kjekke tingene ved å bo her vi nå bor, er at det pleier å være en del 
aktiviteter og tilbud på senteret like ved.
I dag var vi først bortom og handlet, og gikk tilbake etter formiddagslur og lunsj.
Da var det påskeverksted og ansikstmaling for barna.
Snuppa fikk seg nye solbriller. Superkule var de!



Stilige solbriller med bling sommerfugler og greier! 
Blir spennende å se hvor lenge de varer... 
Jeg fikk dem ikke av henne når de skulle betales, så vi måtte bare klippe av 
lappen med prisen på. Hun holdt GODT fast!

Så har jeg utvidet min kunnskap... kremt..
Jeg har lært meg hakking, pjoning og boblehekling.


Hakking er en heklemetode som også kalles strikkehekling.
Kan bare gjøres frem og tilbake, ikke i sirkel.
Pjoning var litt vanskeligere, og kan visst bare gjøres i sirkel, ikke frem og tilbake.
Resultatet kan se tilsvarende ut, men fremgangsmåten er annerledes.


Her er prøvelappen med boblehekling. Effektfult mønster.
 Blir fint til bl.a pulsvarmere, luekanter osv.

Nå venter maten på meg. Har laget fersk pasta med steinsopp, bacon og ostesaus. 
Håper det smaker. Er sulten.

God helg til alle, og sov godt i natt. Husk å skru klokka mot sommeren. 
ALLTID MOT ÅRETS SOMMER
(frem om våren og tilbake om høsten)



torsdag 22. mars 2012

Fiskebollemesterspiseren

'For å lære et barn nye smaker, må man gjerne gi samme maten i minst 
7 dager før de godtar og blir vant til den nye smaken'

Det er en uttalelse jeg har fått fra fagfolk når det har vært snakk om Søta's kresne gane.
Hun er glad i fiskeboller og oksehalesuppe.
Vi har spist fiskeboller hele uken.... Jeg drømmer  om fiskeboller om natta... ser fiskeboller
på høylys dag... tenker fiskeboller hele tiden...
Men hva gjør man ikke for elsklingsungen sin når hun er en fiskebollemesterspiser?
Heldigvis er det en av mine favorittmiddager.

Her er vi, ute på tur sist søndag

Hun har tydeligvis fått 'lakenskrekk' i det siste. Skal IKKE sove! Klokka blir seint og seinere enn så, men 
frøkna skal ikke legge seg ned. Hvis man sover, går man glipp av ting.
Det er farlig å gå glipp av noe... (deilig normalt)

Dette var liksom formiddagsluren i dag...

Hun har virkelig begynt å få dreisen på mye forskjellig nå. Både sitting, gåing i walkeren, og
den interaktive Ole Brum- telefonen hennes har hun god kontroll på.




Hun blir så stor og flink, jenta mi! Klarer mer og mer selv.
Men heldigvis har hun ikke vokst fra kosingen med mamma. 
Jeg gleder meg over hvert skritt i riktig retning. 

En dag kommer hun til å styre dette landet!



søndag 18. mars 2012

Mamma sin fantastiske jente!

Så er det søndag igjen. Det ser ut til å være min bloggedag.
Da får jeg oppsummert uken, får tid til å tenke over fremskritt som har skjedd
og kan vise frem bilder av hva vi har foretatt oss siden sist.

Snuppa mi tegnet så fint forleden dag! Jeg laget et hjerte og hun farget det. 

 Det ble det fineste grønne hjertet jeg har sett.
Nå er jo jeg partisk, men jeg syns hun er flink å tegne rabbel!


Jeg prøvde meg på å gi henne middag en dag. Det er i prinsipp et dødfødt prosjekt, men jeg må jo prøve iblant, for hun kan 'plutselig' begynne å like det. Og man vet ikke før man prøver...


Det er kjempekjekt å få sitte i kjøkkenvinduet og leke med planten som henger der. 
Takk og lov at den er kunstig! Den får virkelig gjennomgå!!!


Til tross for at det er en 'uting' min datter nå har begynt med så er jeg kry av at hun klarer å
reise seg opp i sengen når hun IKKE vil sove om kvelden. Det er et kjempestort skritt i riktig retning!
Både det å ikke ville legge seg og det at hun reiser seg opp. Det krever enorm styrke
hun ikke hadde før. Godt!!!


Fredag kveld hadde vi koselig besøk. Og som den gode vertinne hun er, ville ikke frøken Fin
legge seg (da heller). Hun skulle være med på besøket hun også!
Tror 'tante og onkel' syns det var litt kos! De er jo så glad i lille vennen.


De er alltid så koselig og skjønne, disse vennene våre som var her.
Jeg har kjent dem i en lang årrekke, og de er alltid hjertlig velkomne hjem til oss.
Og Søta gjorde sin 'kvalitetssjekk' på 'onkel' også. Han bestod tydeligvis den!


Vi koste oss med te... Vi andre foretrakk å la teposene ligge i varmt vann i koppene våre, men Søta
skulle ha dem rett fra pakken... 


Og hvem andre en frøken Fin har vel ikke smakt på appelsin denne helgen???
Tøffingen har turd å smake på noe nytt igjen!
Jippiii!


Av og til glimter hun til med sine drikkeferdigheter og.
 Så lenge det ikke er så mye i glasset, går det greit.
1-2 dråper er tryggest....


Vi ønsker alle våre venner og familie en god uke.
I morgen skal vi starte med såkalt skoleskyss. 
Skal bli litt deilig å slippe den lange veien 3 dager i uken.
Håper det vil gå fint!
Er vel verst for mamma, tenker jeg... som vanlig


mandag 12. mars 2012

Så velsignet vanlig!

Jeg er som dere sikkert har ant allerede, stor tilhenger av alt som er velsignet vanlig.
Spesielt når det gjelder utvikling og sånt hos barn. Jo mer vanlig, jo bedre.

Min datter våknet ved midnatt og fant ut at det var perfekt timing for PARTY!
3 timer senere ble det endelig ro i heimen. Da hadde hun 
satt seg opp på kne i sengen flere ganger og gaulte til moren
som har soverom i andre enden av leiligheten;
et 'MAMMAAAAA!!! JEG ER VÅÅÅKEN!' rop.

Hun fant så ut at dagen i dag var tiden for å sove godt og lenge. Nærmere 0830 fikk jeg ristet liv i henne.
Da fikk jeg 'som gave' en projektilspy som resulterte i at hun måtte dusje, jeg måtte skifte ALT,
og stuen måtte rengjøres i større omfang. Blek om nebbet ble hun værende hjemme i dag.

Nå, derimot, har frøkna våknet til liv. Hun er definitivt bedre. Hun har 'revet ned' soverommet vårt og
da jeg kom med 'nei fysj! hva har du gjort?'- sinnafjeset, så hun på meg med
dette valpeblikket som barn er flink til. Så var det som om hun sa;
Åh, mamma, jeg eeeeelsker deg sånn'... Og mamma kunne ikke være sinna da.

Så, mitt barn er så velsignet vanlig at hun kan også gjøre fantestreker! Deilig!
Deilig frustrerende. Man skulle ikke tro at et barn som ikke kan løpe rundt, kunne finne på så mye rart!

søndag 11. mars 2012

Søndag, pissavær og innekos

Tror jeg snart får vadeføtter og gjeller!
Det er sånt pissregn ute! Ikke at det pøser akkurat, men man blir våt samma søren!
Men temperaturen har vært fin i dag. Tror det var meldt rundt 10 grader.

Mamma kjefter i dag... Sier; IKKE RØRE! Det er farlig for fine jenter! Og du er den fineste av alle!
- og mitt avkom bare ler av meg. Fantejenten. Jeg må vel bli litt strengere i kjeftingen.


I helgen må jeg innrømme vi har hatt en real godteorgie... Fredag var det vestlandslefse 
med kanel og sukker som var godt. Lørdag var det potetskruer, sjokolade og saltstenger.
...joda, vi spiste normal mat innimellom også altså!


Fredag kveld ble jeg så overrumplet av Snuppa's utvikling! Hun lå under salongbordet
og SVOSJ! Plutselig rullet hun seg over på magen og så på tv!


Jeg måtte jo bare ta bilder, for det er ikke noe hun liker å gjøre, men det var visst kjekt likevel
- for en liten stund iallefall.


Jeg kjøpte en popp-opp bok til henne på lørdag. Jeg tenkte at den kanskje ville være skummel
med alle de skumle fiskene inni som hoppet ut av siden, men Snuppa
synes det var knall å leke med dypvannsrokken og blekkspruten  (de skumleste)


Susse litt og smake på fisken gjorde hun også (med smokken i munnen så klart).

Nå har jeg moppet over gulvene, og Snuppa har prøvd å rive ned kjøkkenet. Hun er flink!
Hun prøver seg litt her og der med sånn nedriving av ting.

Et av favorittstedene hennes å være er (tro det eller ei) under glassbordet som tv'en står på.
Når hun får tak i ledninger og sånt så er hun virkelig i sitt ess!
Jeg er overbevist om at jeg har en mekanikerspire her, eller en elektriker kanskje...

Velvel. Det er meldt finere vær utover uken. Vi får håpe vi kan stole på det.
 Mamsen vil henge ut klær til tørk! Og henge ut meiseboller!
Da der det vår på ordentlig....

mandag 5. mars 2012

Tid for blogg igjen - check

Skal si det er travelt for tiden. Har knapt tid til å puste.
Og det å ha en sta og humørsyk 3-åring, gjør det ikke lettere.
Men det er en velsignet vanlig ting å gå gjennom. Jeg liker alle
de velsignet normale tingene som skjer - selv om det er ting som får meg til å rive meg i håret 
og klø meg i hodet av frustrasjon. Til gjengjeld har hun også blitt veldig glad i å sitte på fanget, kose og være nær meg. Mye mer enn før. Det gjør godt for mammaer som meg. Sånn er det å ha småbarn. Herlig!

Det har altså vært sånn at jeg har løpt fra kontor til kontor (så hva annet er nytt?). Jeg har nå flere ting
på gang, og håper ting vil løse seg snart.

Men vi har hatt fremgang her! Søta står nå lenge om gangen!
Det er så storartet! Jeg er så glad og takknemlig for det at jeg ikke har ord.




I forrige uke var jeg ute på en av de mange travle vandringene mine mellom kontorer og avtaler.
Da kom jeg over en sykkelparkering som jeg bare måtte ta bilde av!
Jeg lurer på om man her kan konkludere med parkering for drittsekker... eller
parkering for alle formål tillatt...


Jeg har endelig fått hentet lampen jeg kjøpte hos Baljen. Den grønne balje på Minde. 
Den butikken er et skattkammer, og jeg syns denne lampen hadde mitt navn på.

Jeg får dessverre ikke brukt alle lyspærene i den, men den er så fin likevel!


Og i helgen tok vi oss en tur til sentrum. Søta er jo stor jente nå, så hun må selv holde seg godt fast i de
oransje stolpene inni bybanen. Det syns hun er utrolig tøft! Så hun går inn for oppgaven med liv og lyst
(vel og merke når hun sitter trygt på mammas fang og holdes om)


Endelig har jeg fått laget navneskilt til døren vår. 
De som kjenner meg vet at jeg liker å lage alt mulig rart. Så da var det en selvfølge at jeg laget vårt
helt egne, spesielle navneskilt og. Ikke maken noen steder, tror jeg.
Enkelt, rent og sprudlende. Jeg liker det. Det er veldig 'meg'.


Lørdag kveld fikk jeg bløtekake og sjokoladekake fra naboen! WOW! Koste meg den kvelden.

Det er så deilig å bo her som vi har flyttet til. Iallefall så langt er det herlig! Jeg kjenner jo ikke området sånn 
helt supert ennå, men naboene jeg har truffet i oppgangen er greie, naboer ellers som jeg har 
blitt kjent med er greie, området svært sentralt, mange barn, fargerikt samfunn og 
lyder! Det er lyder av barn som er ute og leker, lyder av mennesker rundt meg, ikke bare trafikk.

Jeg tror vi kommer til å trives godt her. Det virker lovende.

Nå skal mitt elskede avkom snart legge seg, og jeg skal slappe av med litt håndarbeid.
Jeg har vært fryktelig sliten i det siste. Så sliten at jeg har gått ned en størrelse i klær. -Det er jo ikke helt 
en dum bivirkning av stress, men sånn er det nå. 

Søta er full av snått. Hoster. Jeg har kjøpt ny aloe vera juice til henne, og gitt henne en god dose i dag.
Har ikke hatt hjemme på ca 2 uker. Det merkes. Jeg er virkelig stor fan av aloevera planten!

I morgen har vi planer om å dra ut på bytte- og strikketreff hos tante. Lang reise. Håper vi klarer det uten for mye dilldall. Liker ikke dilldall nå om dagen. Gleder oss til treffet.

Nå skal kosejenten og moren kose litt til. Så er det natta.