Å glede et mammahjerte!

Min datter er så flink til å glede mammahjertet mitt.

 

Det er ikke så mye som skal til for at jeg blir varm og myk inni meg,

men når hun kommer med de gode, varme armene sine og holder dem rundt halsen

min, eller når hun ser på meg med et glimt i blikket,

eller når hun prøver så hardt å vise hva hun kan!
Det er nok. Hun kan kurere enhver sorg, trist følelse og nedstemthet
bare ved å gi meg en klem eller sitte på fanget og kose.

 

I går hørte jeg henne si sin første hele setning. Det var ingen

stor tale, men ordene var fantastisk nok!

 

Hun hadde kost seg på kjøkkenet lenge, med en halv eske Ritz.

Da jeg kom ut til henne, satt hun, som så ofte før, halvveis inni kjøleskapet.

Hun strakk seg mot hyllene i kjøleskapt, og jeg spurte;

'Vil du ha en yoghurt, vennen?'

Da svarte hun, klart som dagen;

'Ja, ja. Yoki!'

 

Er ikke det helt fantastisk?

 

Jeg har vært så forbanna at jeg ble fysisk dårlig

Jeg blir sjelden sinna nå i voksen alder. Hvis jeg blir sint, går det over omtrent like fort som det kom.

Sånn WHOSH sinna og WHOSH så er det over.

 

Men nå har jeg altså vært så forbanna i over en uke, og det resulterte i at jeg ble fysisk syk.

Jeg klarte nesten ikke å reise meg, gå over gulvet, eller gjøre noe som helst.

Heldigvis at pappaen vår er hjemme på påskeferie. Og snart er han hjemme for godt.

Da er han ferdig med de dumme studiene sine!

(stolt er jeg av ham, men vi savner ham hvert sekund han er borte)

 

Det har tatt godt og vel 8 mnd for rette instans til å finne en løsning på vedtaket

vi fikk om støttekontakt 6 timer i uken.

8 forbaska laaaange, trege måneder! Og i tillegg har vi mistet 4 timer

fra det vi har hatt i ventetiden.

 

Avlastningen vi har hatt, har funket bra, men plutselig rives den vekk

fra oss. Pang, slutt. Ingen avslutning der det kan trappes ned, nei!

 

Hva skjer med jenta vår? At JEG er frustrert, og bekymret over den løsningen vi har fått,

er en ting. Jeg vet at den er bare til vi har bil. Deretter blir støttekontakten

ledig 3 timer 2 ganger i uken, hvilket er bedre for oss.

 

Ingen som har tenkt på at lille Damen er knyttet til dem vi har hatt som avlastere?

De har vært en vane for henne, og hun er glad i dem. Plutselig forsvinner de.

Og denne nye? Hvem vet hvordan det går? Hun virker som en trygg og god

person som har erfaring med funksjonshemmede.

Jeg tror hun vil funke bra... så nå gjenstår det å se.

 

Det er ikke så mange som kjenner det på kroppen selv om de

i praksis jobber med å løse problemer for familier med spesialbehov.

Og det er nå en gang sånn at når man ikke lever I det, så lever man ikke MED

det, og da betyr det svært lite for en...

 

Jeg har kuttet drastisk ned på det jeg trodde var min omgangskrets.

Jeg orker ikke lenger å prøve å holde kontakt, prøve å være sterk, prøve å vise

hvordan vi har det. Selv om jeg er et godt eksempel for mange, så

hjelper ikke det når ingen engang gidder å ringe oss.

Så nå har jeg fått nok. Når vi har bilen klar, kommer jeg til å oppsøke nye

omgangskretser. Jeg kommer sikkert til å få kritikk for dette, men so be it.

 

Nå er det påskeferie, og vi koser oss. I dag har vi sågar vært ute på tur.

Kanskje vi gjør det i morgen også hvis været holder seg.

Er litt kaldt ute, men deilig med masse sol!

 

Håper sommeren blir like fin med masse sol og deilig vær!

Da skal jeg kjøpe balkongkasser og plante urter oppi der!

 

Glede seg der man kan. Og skit i alle andre...

En kjærlighetserklæring av en annen verden

Jeg skal her fortelle en historie. Dens kjerne provoserer mange, og provoserte meg

i mange år. Men jeg skjønner den nå. Har forstått moralen i historien.

 

En gang i tiden, for litt mindre enn 2000 år siden omtrent,

levde en mann. Han var en veldig kjærlig og sosial mann som hadde et hjerte

av edleste gull, og hadde mer enn nok kjærlighet til alle som ville ta imot.

Han så aldri ned på noen fordi de var syke, levde på det skrå plan eller

hadde feil bakgrunn.

 

Han var ganske atletisk. Greit nok, på den tiden fantes ikke fly eller biler,

men han valgte å gå rundt omkring, land og strand rundt

for på den måten å får treffe flere og slå av en prat eller to.

Han var veldig flink til å forklare ting, forstå ting og gi råd til hvordan man

kunne løse problemer. Veldig smart fyr!

 

Han levde på en alternativ måte. Brukte de midlene han hadde rundt seg

og kunne utføre de mest mirakuløse ting.

Ingen fare for å sulte eller tørste når man var med ham!

Fabelaktige egenskaper!

 

Siden han elsket så mange, og siden han ubetinget elsket alle uansett hvem og hva de var,

ville han gjøre hva som helst for at alle skulle få ha samme rettigheter og

samme utgangspunkt og sjans til å finne hjem igjen.

 

Han visste at siden det fantes så mange både dumme og farlige mennesker

rundt omkring, så måtte noe gjøres for at ikke alle

skulle lide samme elendige skjebne. Det måtte gjøres et offer.

 

På grunn av sin kjærlighet som var så uendelig, sa han;

'Fordi jeg elsker dere så mye, vil jeg ta på meg å lide masse smerter, utholde

tortur og straff, og dø for dere. Så slipper dere å gå gjennom den redselsfulle

handlingen.'

 



 

Han lot det skje, så alle vi andre skulle slippe å gjøre det.

Større kjærlighetshandling skal man virkelig lete lenge etter, men vil ikke finne den.

 

Jeg pleide å bli litt provosert, nesten litt forbanna da jeg ble fortalt

denne historien om og om igjen. Jeg pleide å si at jeg har da søren meg aldri

bedt noen gå hen og dø for meg! Men nå som jeg forstår, er jeg bare takknemlig.

 

La meg snu litt på historien så handlingen gir mer forståelse og det kan være lettere å

være takknemlig for handlingen;

 

La oss ta ens forhold til barn, barnebarn, kjæreste, ektefelle og andre som

man elsker mer enn man kan forklare.

Hvor mye ville du ofret for dem? Ville du dø for dem om det var nødvendig?

Hvis dere ble satt i en situasjon der du får beskjed om

at enten må de alle lide og dø, eller du må gjøre det selv, og de slipper...

Jeg vet at når jeg tenker på mitt elskede, fantastiske, vidunderlige barn

og min særdeles høyt elskede mann, så ofrer jeg absolutt ALT for dem.

Uten tvil. Uten tenketid. Trenger de hjertetransplantasjon, så ta mitt!

Ingen diskusjon!

 

Nå er det påske. Tid for uendelig ubetinget kjærlighet.

Jeg skal pynte med fine lys i vakre duse farger, men har ikke lenger

kyllinger og kaniner fremme. Jeg har vårfarger i rosa, blått, grønt, gult

og frisker opp med litt blomster.

 

Jeg skal feire kjærligheten og varmen og lyset som kommer.

 

God påske alle sammen!

 

Ingen sensitive smaksløker her!

Frøken Fantejente har endelig begynt å spise middag!

Hun har jo alltid vært superkresen, og har ikke villet spise

noe annet enn yoghurt, banan, smoothie (ellas Kitchen), noe vi

kaller 'brødmos' og slikket smør av brødskivene sine...

 

Så ble hun syk. Hun var veldig syk med oppkast, feber og sov i 1 uke.

Jeg var veldig bekymret for henne fordi hun er jo aldri syk ellers,

så da hun ble så dårlig, var mammahjertet veldig veldig ømt og engstelig!

 

Etter at hun ble frisk og klarte å beholde maten, ville hun plutselig ha middag!

Hver dag har hun spist, bortsett fra da jeg serverte fiskeboller.

Ingen blass, kjedelig mat her i gården, nei!

Det skal være fargerikt, smaksfullt og ha en liten 'zing'...

Så her går det nå i tacokrydret mat, tandoori masala krydder,

chilipaste og hvitløk.

 

Det er virkelig en bragd å spise middag.

Har tatt mange år, men nå er vi i gang. Heldigvis liker hun grønnsaker

og kjøtt. Fisk er ennå litt i 'ekkel' sonen, men vi kommer vel dit og!

 

Lille Damen har nok arvet farens afrikanske smaksløker...

min livrett har siden barnsben vært fiskeboller i karrisaus...

mild, god, hjemmelaget 'bleik' mat..

Stille fra oss for tiden

Det er ikke så mye lyd fra oss for tiden.

Det har vært sykdom i huset, og det er både uvant og hardt

for pasienter og pårørende.

Her i huset er vi stort sett så sterk i immunforsvar og helse

at når vi først blir syk så blir vi SYK!

Så inntil vi er friske igjen alle mann, blir det stille herfra.

Vi får bare håpe på rask bedring til oss alle.

Klem 

4 år og nesten voksen.

Tenk at tiden har gått så fort!

Min søte bittelille baby har blitt mammas store jente!

Så fort som tiden går, er det vel ikke lenge før jeg igjen kan si

'tenk som tiden går, nå er hun voksen'

I går på dagen hennes, feiret de i barnehagen med krone, sang og kjeks

I dag var det barnebursdag med boller og brus.

I morgen blir det familiebesøk.

Sånn er det å være prinsesse. Da feires man 3 dager til ende.

Nå har hun blitt spylt ren for sjokoladetrekk og sukker, paprikachips og 

halvspiste saltstenger. Men sånt hører jo bursdager til!

Og hun har fått gaver. Bok med spennende lyder- den var tøff!!

Discokule med hjertelys- spesielt gøy når hun skal sove.

Og ellers puslespill og noen klær.

Nå er det snart natta for lille prinsessen. 

Iallefall er mamma trøtt nok til å håpe det snart er natta...

Gratulerer med 4 års dagen, vakreste gulljenta mamma vet om!

Kan man kjøpe tenner på apoteket?

Jeg var innom apoteket i dag.

Der stod en gutt på ca 4 år sammen med sin mor bak meg i køen.

Jeg kunne ikke la være å overhøre samtalen mellom mor og sønn;

-Du, mamma, har babyer tenner?

-Nei, de har ikke tenner, men de får tenner når de blir litt større.

-Jamen, hvor er tennene deres da?

-De ligger gjemt inni tannkjøttet helt til de er klare til å komme ut.

-Hmmm... Du, mamma... Kan man kjøpe tenner til babyene?

-Hehe... nei det kan vi ikke. De trenger ikke tenner, de. Ikke før de blir store babyer.

Det er ikke lett for en 4-åring å forstå menneskenes anatomi, nei! 

Iblant er det jo litt vanskelig for oss voksne å forstå også.

Men det var dagens søteste opplevelse, syns jeg.

I dag skal Finestegull og jeg bake cookies. Vi får besøk fra Nord-Norge i morgen.

En av mine aller kjæreste venninner kommer og skal være her i en hel uke!

Jeg gleder meg sånn!

Jeg er heldig som har en håndfull herlige, fantastiske venninner.

Heller ha en håndfull underverk enn flere dusin ok.

Jeg er inne i en lue-periode. Jeg hekler luer i søkk og kav.

Her er 2 stk  som Damen har fått.

(mammas favoritt-luemodell)

Lue i cappucinofarget Alpakka Kid Silk

Cupcake lue i  Mandarin bomullsgarn

Tror jeg skal starte en ny barnelue trend. 

Jepp... det høres bra ut... det gjør jeg.

Fin helg til alle!