Jeg begynner å ane skaperverket til Gud om dagen...
Da han fant ut at han måtte sende små barn til jorden, måtte han også skape voksne til å passe på dem.
Og det måtte en helt spesiell type menneskeskapninger til for den jobben.
De måtte fascineres av bæsjebleier, gulp og sikkel,
føle stolthet over kravling og kryping, babbel og toneløs sang.
De måtte forstå ord og lyder som ingen andre i verden forstod,
for deretter å kunne oversette og kommentere disse ord og lyder.
Ettersom tiden gikk, og Gud begynte å bli ferdig med disse skapningene sine til å passe de små,
tenkte han på hva han skulle kalle dem. Han bestemte at de yngste skulle kalles 'foreldre'. De skulle ha hovedansvar for de små, ta seg av disiplin, daglig omsorg og all livsnødvendig pleie.
De litt eldre skapningene fikk navnet 'besteforeldre'. De skulle ha ansvar for all ekstra kos, bruke penger og ressurser på å skjemme bort de minste, og de skulle også ha som oppgave å hjelpe de yngre 'foreldrene' når behovet oppstod. Som ved barnevakt og slike ting.
Etter at Gud var ferdig med disse skapningene, kom han til å tenke på at det ble gjerne flere i hver kategori.
Da fant han ut at han skulle gi dem alle en ekstra oppgave mens de var på jorden; de skulle også være 'tanter og 'onkler'
Disse skapningene er unike. Og de vokter over de mest verdifulle av alle skapninger; småbarna.
 |
| Tante/bestemor/mamma/søster med sin lille niese. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar