Det var en deilig deilig dag

I dag har det vært en ganske så fin dag egentlig! Jeg er veldig fornøyd og tilfreds med tilværelsen.

Kanskje jeg er litt påvirket av mange forskjellige aspekter, men det gjør ikke noe.

Var hos legen i dag. Nakken er så spent og krampestram at

hendene mine og armene kjennes ut som de er brukket aldeles.

Men jeg har fått noen smertestillende som faktisk ser ut til å ha hjulpet.

Heldigvis!

Vi skal ha fruktsalat til kveldskos igjen i dag. Hadde det i går også!

Smaskens saker!!!

Jeg har lyst til å fremheve kvinnene i familien min. Min mor, søster, min niese, meg og min datter.

Vi er sterke kvinner i vår familie.

Jeg har dessverre ikke et bilde av niesen min her, men det kan jeg nok fikse en annen gang.

 At hun er vakker, klok og en fantastisk mor til sin lille sønn, er noe alle skal vite.

Jeg er veldig stolt av henne. MIN niese!

Det er hun. Hun heter Renate, og er 21 år.

Min mor. Edith, døde for 13 år siden.

Når folk sier at jeg er veldig lik min mor, så blir jeg så stolt!

Hun var den fineste og beste moren jeg kunne fått. Ga alt for oss, gjorde alt for oss.

Personifiseringen av ubetinget kjærlighet og nestekjærlighet.

Hun ble 58 år gammel og døde av kreft.

Savner deg, mamma, men du lever videre i oss som elsker deg fremdeles- og i dine barnebarn/oldebarn.

Min søster, Eldrid. Forevig 29 år.....

Et arbeidsjern av en kvinne. Gjestmild, gavmild, bestemt, beskyttende, en god mor og bestemor.

Hun tror hun ikke har talenter slik jeg har (ikke at jeg skryter, men jeg er kreativt anlagt), men

hun er kjempeflink til å lage ting.

Hun har lært seg å male på t-skjorter, silkemaling,

og hun er en dyktig amatørfotograf.

Og såfremt smerter ikke hindrer henne, er hun en kløpper med strikkepinner og garn.

Jeg håper at med tiden vil hun og Sarah like å være med hverandre.

Sarah er dessverre ikke der ennå, men tiden hjelper sikkert...

Så var det meg og min datter. Alle som har fulgt bloggen min vet hva jeg føler for henne.

Tidenes største mirakel så klart. Verdens 8. underverk...

Jeg blir så glad hver gang jeg ser meg i henne.



Å være en Antonesen/Alsaker/Agyemang-kvinne er en ære.

Og jeg håper jeg viser min stolthet og glede til omverden.

Kvinner er unike. Kvinner er hjertet i familien, kjernen til liv og fremgang.

I min familie er vi sterke, stolte, kjærlige og bestemte. Vi er en fin bukett, både levende og døde.