De første stegene

Min mirakuløse datter har tatt sine første steg i dag. 4 uker etter operasjon som forvandlet en lam jente til en fungerende jente, har hun altså begynt å ta sine første steg. Det er nesten som da mennesket landet på månen;

'ONE SMALL STEP FOR MAN, ONE GIANT STEP FOR MANKIND'!

Hun er et mirakelbarn i ordets rette forstand, slik jeg ser det.

Hun har motbevist så mange 'dommer' hun har blitt gitt

fra hun var et bittelite foster. Fast bestemt på å komme

til verden, bli et stort forbilde i en liten kropp,

lære sine foreldre både tålmodighet og takknemlighet,

og vise verden at hun er bestemt, tøff, morsom og smart.

At hun i tillegg er umåtelig vakker, er nok ikke noe hinder for henne i fremtiden.

Ja, jeg vet jeg ikke er objektiv som mor,  men jeg er overbevist om at min datter har en stor oppgave foran seg. Hun kommer til å lære andre blant annet at ingen er A4, ingen er laget etter samme oppskrift.

Hun er en som bringer farge og lys til en verden som trenger det.

Og hvor hun ender kommer an på hvor langt hun ønsker å strekke seg for å nå målene sine.

Slik jeg kjenner mitt lille gull, vil hun nå hinsides alle grenser vi kan forestille oss.

Det har hun allerede gjort på sin måte...

Jeg elsker deg, søteste Søta Søting!