Som ettervirkning på flere netters søvnløshet forrige uke, og høyt tempo gjennom hele dagen, har jeg nå nådd et punkt der jeg virkelig bare må ta meg inn igjen. For meg er det uvant å føle meg så fullstendig tom for energi at jeg knapt nok orker å lage måltider, eller noen ting.
I kveld har jeg faktisk klart å gjøre noe. Og jeg håper at jeg gjennom helgen vil klare
å komme meg på beina igjen.
Det som ikke knekker deg, gjør deg bare sterkere.
Himmel så sterk jeg er-og blir. For jeg er ikke knekt riktig ennå.
NEVER GIVE UP, NEVER SURRENDER
(selv om man iblant må ta ekstra vare på seg selv og hvile mye)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar