Å kikke, vurdere eller glo- det er spørsmålet

 

De fleste av oss har blitt oppdratt til å ikke glo på folk

Det hender likevel at selv de mest veloppdragen av oss, stirrer både tenkende og tankeløst

rett foran seg- eller tilfeldigvis på noen.

Jeg tok meg selv i å studere en gutt i vogn i formiddag. Ikke før jeg hadde forlatt 

butikken, oppdaget jeg at jeg hadde vært en 'glaner', en sånn man kan bli

provosert av å møte.

Men min glaning var overhode ikke ment som dømmende eller frekt.

Jeg så på vognen, og lurte sterkt på om den var bedre enn vår!

Det var nemlig en spesialvogn, og jeg registrerte ikke at gutten oppi vognen var en stor gutt,

ikke før jeg entret bybanen og fremdeles hadde vognen, moren og barnet i hodet.

Jeg er ikke treg i oppfattelsen, men siden det ikke enset meg at min glaning kunne oppfattes

som en provoserende og udannet handling, fikk jeg vondt inni meg da jeg 

endelig skjønte at jeg kanskje hadde virket frekk og udannet. For det vil jeg beklage

på det dypeste, selv om jeg tviler på at moren leser dette blogginnlegget mitt. Det var forøvrig

et vakkert barn i vognen. Et av de barna som har en evig verdi og uskyld over seg som ingen kan ta fra dem.

Erfaringen jeg har gjort meg er at når folk glor på en, så er det ikke nødvendigvis ment å være 

dømmende, frekt eller udannet. Det kan kort og godt hende 'glaneren' ser på deg, tenker at jammen var den jakken fin... hun/han var da vakker!... lurer på hvem han/hun er og om jeg ikke har sett vedkommende før..

eller, som meg; jeg lurer på om det ikke hadde vært bedre med en sånn vogn enn den vi har... for den kan irritere en stein iblant, og er både ruvende og komplisert å frakte hvis den må legges sammen.

Så da vet dere det til neste gang noen glor på deg. Det er ikke sikkert det er 'jøss så stygg og feit...' eller 'tenk å vise seg sånn som det der ute blandt folk...' -type tanker folk gjør seg.

Det kan jo hende de beundrer deg... ikke sant?