tirsdag 6. desember 2011

Manikyr; Marmorert neglelakk, 1, forsøk

Nå har jeg begitt meg ut på manikyrverdens mangfold.
Jeg kjenner det blir ikke noe hyppig hobby, for jeg kjenner neglelakkens
dunst godt i luftveiene allerede.

Mitt første forsøk på marmoreringsteknikk
av neglelakk.

Men det var gøy å prøve seg på marmorering av neglelakken.
Så får vi se, da, når jeg får gjort den andre hånden. 
Skulle hatt gassmaske!

Betraktninger fra en burgersjappe...

I dag har jeg gjort noe jeg gjør sånn ca 1-2 ganger i løpet av en 10 års periode... ser det ut til.
Jeg lunsjet på BurgerKing. Hver gang jeg gjør det, tenker jeg; 
Hvorfor gjør jeg ikke dette oftere, det er jo så godt, og jeg fortjener å unne meg noe iblant...
Så nyter jeg måltidet, det smaker deilig til siste bit. DA kjenner jeg varsel 1;
Jeg får hjertebank, gulper, blir småkvalm og har sterkt behov for å legge meg ned.
For dem som ikke skjønner hvorfor en burger med tilbehør kan forårsake dette så har det seg slik at
jeg hadde en 'gastric bypass' slankeoperasjon, og en av bivirkningene av den er noe kalt 'dumping'.
Dumping er en reaksjon kroppen får der man kan få symptomer som hjertebank, kvalme, oppkast, svimmelhet, svettetokter, magesmerter, diaré og illebefinnende. Veldig varierende fra person til person.

Deilig før, men ikke etter...

Mens jeg satt der og ventet på at dumpingen skulle roe seg og jeg kunne fortsette min vandring i påvente av at det skulle bli tid for kjøretime, satt jeg og betraktet en gruppe mennesker av arten 'skoleelever'...

Det var tydelig at homo sapiens urinstinkter var i full beredskap! Om enn i 2011 versjon...
Fascinerende! Gruppen bestod av ca 12-14 vesener, hvorav ca 3-4 var av det kvinnelige kjønn og resten var av det absolutte maskuline kjønn... Hvordan jeg kan være så påståelig i min observasjon? Jo, det har seg slik nemlig, at de unge av arten har sine særegne karaktertrekk, spesielt når funnet i grupper som dette.

De kvinnelige av arten står med beina i kors, inntar mikroskopiske biter av et ostehorn. Det sømmer seg ikke å spise munnfuller... De har tendenser til å vifte med sine hårmanker, enten det er ekte eller uekte vare. De søker støtte (det er vanskelig å balansere på en fot over lengre tid) hos sine maskuline artsfrender og ler der det mest sannsynlig passer seg best. Dette er også et tegn til den maskuline artsfrenden at han har 
tekke, og at han kan være av interesse hvis han klarer å opprettholde denne fasaden.

Så har du de maskuline homo sapiens, fremdeles er det snakk om den unge, umodne, nesten voksne delen av arten. De fordeler seg i to grupper. Den ene gruppen plasserer seg i lagelig avstand, og den andre gruppen blir stående. Så kommuniserer de med gestikulasjoner, utrop og latter, noe som 
vel egentlig er ment å være tiltrekkende av forskjellig grunn. 
Dette spillet kan foregå over kortere og lengre tid før de samles igjen. 
Et sikkert tegn på at de er menn blant menn er når de klarer å fiske frem en kakemann og en flaske julebrus fra lomma. DET er testosteron over alle grenser! Og de kvinnelige av arten lar seg beundre...
Fascinerende scenario for enhver...

Nåvel, jeg hadde det knallgøy i kjøretimen i dag. Full fokus, full innsats på glatten og i snøføyka!
Med god bil og nye dekk var jo det 'piece of cake'.

Mitt elskede lille avkom har fått ny vogn av Mercedes Benz-kaliber! 
Og hun sitter i den som dronningen av Norge!

Limousinen til Søta!

Og hun liker Goro! Jeg kjøpte en pakke (til meg selv) som jeg skulle kose meg med...
Men så fikk hun tak i dem. Og da var de fort borte! 
Deilig unge, er hun!

MMMMM Goro!

I morgen kommer visst begge favorittbarnehagetantene tilbake. De har vært borte, og har vært savnet! 
Tenk å være så lenge borte fra Søta! Fysjom fysjom... og jeg som trodde livet KUN bestod
av å være med henne, leve for henne og bare henne... *kremt*

Velkommen uansett, vi gleder oss til gjensyn. Vi har forresten blitt godt tatt vare på av de andre.

Nå skal mamsen her prøve seg på marmorert neglelakkering igjen. Kjøpt sterilt vann, og håper det gjør susen. Springvann hjalp ikke. For mange mineraler i det... 
Spent på resultatet, men det får være i neste innlegg.

God kveld til samtlige!




fredag 2. desember 2011

Så har vi returnert hjem...

Da har vi vært i Oslo igjen. Gjort det vi skulle og kommet hjem.
Ingen nyheter, fremdeles minervakragen på, men tilhelingen er god.
Burde være det etter snart 7 mnd...

Men... jeg fikk en lenge etterlengtet lunsj med min elskede mann.
Vi har ikke hatt særlig mye anledninger til slikt, så det var koselig.

Søta Søtnos fant ut at det var gøy å kjøre bil.

Sett så fin sjåfør før?
Viktig å sjekke trafikken til siden og!

Nå får vi bare vente. Prøve å få i henne mer kalcium og magnesium. Kanskje det kan hjelpe på denne tilhelingen som tar så himla lang tid! Hadde vi bare visst eksakt noe som helst!!

På turen tilbake til Gardermoen, sovnet Søta. Tenk så fint man kan sove i en taxi!!

Se så fin en sovende engel!

Snart natta for mamma også. Har hostet meg sår i halsen. Har vært stresset til det punkt at jeg hadde krampe i nakken. Fikk heldigvis pleiere til å være barnevakt en stund i dag
så jeg fikk sovet en stund på formiddagen. Det hjalp.

Dessuten har vi klart å få punktert det ene hjulet på vognen... Snadder...
Bra vi snart får ny.





tirsdag 29. november 2011

Takk for mann, barn, søster og venninner

På dager som i dag er jeg så inderlig takknemlig for at jeg faktisk har 
folk rundt meg som er glad i meg uansett. Når jeg viser den siden av meg selv
som jeg har gjort i dag, er det IKKE et vakkert sy, ei heller noe å være stolt av...

Men jeg vet det går an å håndtere sinne, jeg vet det kan være sunt å brøle når det trengs, og jeg vet at
selv om jeg glefser og biter som aldri før, så er det ingen av mine kjære som blir skadelidende.

Å se at venner fremdeles bryr seg, å merke heiagjengen fordi jeg endelig tar igjen, 
å se smilet til min datter fordi jeg er mammaen hennes, og å høre
stemmen til min mann på telefonen gi meg sin kjærlige støtte og forståelse,
ja, det kan varme et hvert hjerte.

Jeg traff i dag en 'gammel' barndomsvenninne. En som jeg i voksen alder ikke har tatt meg tid til å gjenoppta kontakten med. På vei hjem fra barnehagen kom hun mot oss, og vi pratet litt til tross for stormvind og gufsevær. Så ga hun meg en klem og sa; jeg har alltid vært så glad i deg, og det er jeg ennå.
Det var ord som virkelig la plaster på sårene mine i dag!

Så sa hun at hvis jeg noengang trenger en barnevakt, bare har lyst på besøk eller har lyst å preike, så må jeg bare ringe- hun vil bli så glad for det! Tenk. Jeg har klart å bli venn med en så tidlig i livet at hun fremdeles ser på meg som en 'søster' og kjær venninne som har gitt solskinn i hennes barndom.

Jeg tror jammen jeg skal ta opp igjen kontakten denne gangen. Jeg har nå funnet henne på facebook, og vil gjøre hva jeg kan for å vise at hun er verdsatt fremdeles... ikke bare i barndommen da vi lekte sammen på lekeplassen og vi fant på rare ting sammen.

Vi trenger alle de 'søstre' og tanter vi kan få.






Don't mess with big mama!

Etter å ha hostet til jeg spyr i snart 2 uker, sovet i snitt ingenting omtrent pr natt, og
med en storm som ikke vil gi seg, har denne mammaen
i dag blitt så steik forbanna at det bør 
i likhet med stormvarsel, flomvarsel og andre varsler også varsles
at denne mammaen biter hodet av folk som ikke gjør det de skal.

'Våknet' etter ca 30 min søvn i morges, helt utkjørt, sår i hals og magemuskler... 
og kl 0805 ringte Bergen Taxi (institusjon for rotehoder)
og informerte at sjåføren vår dessverre var noe forsinket pga trafikk.
Da sa jeg...; Det er I MORGEN, IKKE I DAG, MEN I MORGEN 30 NOVEMBER, det vil da si den SISTE DAGEN I DENNE MÅNEDEN som da er 3-0-NOVEMBER... at vi skal ha drosje. Og den er rekvirert til kl 0720, IKKE 0805, altså 10 PÅ HALV 8 om morgenen, kl 0720... i MORGEN...
Det er for ************* (pust inn)*********** ikke første gang dere kødder med bestillingen!!!!!
Vi har IKKE tid og anledning til å stå ute I MORGEN KL 0720, den 30 november, å vente på en drosje om ikke kommer fordi DERE IKKE har klart å få notert ned bestillingen riktig! Vi kan IKKE miste flyet igjen fordi dere ikke har orden!

Da kom det fra andre enden... åja, nå ser jeg det står 30 november 0720.....

Næmen, nå var du en flink jente... svarte jeg...

Vi har nemlig vært ute for det før, vi nemlig.. at Bergen taxi har lagt inn bestilling på både feil dato, ukedag og klokkeslett... En gang må de jo lære! Og i dag var IKKE dagen for å gjøre feil overfor denne mammaen!

I tillegg må jeg nå selv holde på å ringe til Gud og hvermann (eller Gerd og Hermann om man vil) for å sørge for at folk faktisk gjør det de skal gjøre! Man skulle tro at når en person jobber på et sykehus, har daglige muligheter for å treffe på kirurger, fysioterapeuter etc, har tilgang til pagernr, vet hvor kontorene ligger OG har tilgang til intern epost, ville kunne klare å finne ut noe så enkelt som 
SKAL VI FÅ DEN MINDRE KRAGEN SOM LOVET, ELLER MÅ VI TILBAKE OM 2 NYE UKER???

Neida, på 4 uker har ikke det vært mulig 'å nå dem'... Kjøss meg der eg e høgest når eg plukker blåbær!

Heldigvis for meg har jeg en tålmodig kjørelærer som lot meg 'gråte ut raseriet' før vi begynte kjøretimen.
Det er en så utrolig god terapi å kunne sette seg bak rattet og bare 'cruise' fint og behagelig gjennom trafikken både i sentrum og på motorvei. Da går det fra å være et overhode ikke kristent språkbruk før timen til et nesten personifisert yingyang-tegn etter timen. 

Nå skal jeg roe ned, slappe av, spise lunsj og forhåpentligvis få meg en blund før jeg henter verdens deiligste og fineste unge jeg vet om! Hun som kan få mamma til å smelte uansett hva som hender. Mitt elskede barn!
Sukk... der kom yingyang'en over meg igjen...

I kveld skal jeg prøve meg på litt negledesign... ser gøy ut, så vi får se hvordan resultatet blir... Wææææ, spennende.....

søndag 27. november 2011

Vind? Noen som synes vi har sterk vind?

Altså, ikke for å slenge drit om 'Berit'- uansett hvor og hvem hun måtte være,
men hun kan godt la taket vårt bli værende!
Lille Diva ville så gjerne ut i ettermiddag, men jeg sa at vi gikk ikke ut når det blåste så sterkt!
Jeg åpnet altandøren og lot den stå på sperre, men den ble nesten revet opp...
... og paradoksalt nok, i bakgrunnen sang 'Sesame Street en sang
som heter Air Air Air... der sluttlinjen på refrenget lyder;
'Air, air, air- it will blow you right away!!!!'
Hehehehehe

I dag laget jeg mammas fiskesuppe.
Det har gått i arv fra min bestemor til min mor, til oss søstre.


Divafrøken spiste faktisk en halv porsjon av det jeg stavmikset til henne.
Jeg blir glad hver gang jeg får i henne sunn mat og kan gi henne eg godt kosthold med gode tilskudd osv.

Jeg har fått stashet neglene mine i dag. Tok meg anledning til litt sånn styling. Jeg er virkelig inspirert til å prøve meg på negldesign nå. Kan jo prøve. Greit med ny hobby. 
Kanskje jeg kan bli flink og gjøre det for andre en dag?


Altså, jeg har ikke begynt å prøve meg ennå, så her er det foreløpig snakk om ekte plastikk med såkalt superlim... La oss nå see hvor lenge de holder på før de faller av.
Gøy er det iallefall, og godt føles det å se litt ordentlig ut.

Nå er det snart badetid for Diva. Så håper vi vinden og været stilner til i morgen!

lørdag 26. november 2011

Sukkersøt, jakten på julestemningen og mere til

Sitter her sånn passe segen. Det nærmer seg leggetid. Chatter med min kjære venninne i USA om manikyr...av alle ting... Det viser seg at vi har begge gjort diverse innkjøp for å stashe oss opp litt og finne tilbake til de mer feminine sider av oss selv. Begge er opptatt med småbarn. Jeg med søtnosen min og hun med barnebarna sine som hun har overtatt omsorgen for. Hun er en beundringsverdig kvinne! Jeg er så kjempeglad i henne,, men har aldri møtt henne. Likevel er hun min tvillingsjel. Rart med internett, altså!!


Søt-og-deilig-ungen og jeg var i byen i dag. Hadde tenkt å jakte litt på julestemningen som har fullstendig gått forbi denne adressen...


På Torgalmenningen var iallefall Julegranen kommet opp. Det ga et snev av julehint. 
Det rare er at jeg fikk mer julestemning når jeg kom hjem og laget meg en kopp te.

Jeg er inne i en ordentlig  te-periode....


Jeg fikk forleden dag en del kosttilskudd levert hjem av en venninne som driver helsekostbutikk. Det var så greit å få ringt henne, bestilt, og samtidig bare få pratet litt om alt og ingenting.
Hun ga meg en 'kosepose'. I den var det noen økologiske epler, klementiner, litt sjokolade og prøver på noen urteteer. Og jeg som er inne i en ordentlig te-fase!
Avslører bildet mitt det, kanskje????? Jeg har te med fruktsmak, grønn earl grey, ginseng, womens energy, Numi blomsterte (den skuffet på smaken men var gøy å brygge, for 'kulene'  ble til blomster i koppen), for detox, beroligende... krydrete, friske, tradisjonelle... til og med sørafrikansk rooibos og honeybush te har jeg...

Søtajenten er sånn en god jente!! I går sa hun MAMMA for første gang!
Jeg oppdrar henne nok til å bli en kosejente (brelejente på godt bergensk). I går lå hun i armkroken med 
et teppe jeg har heklet rundt seg og bare koste lenge før leggetid. Sånn skal det være, syns jeg.



Jeg er en ordentlig kosete person selv, så det passer meg utmerket at min datter tar etter meg der. Jeg elsker den ungen min så sinnsykt mye! Jeg tror jeg kunne gitt henne hele universet om det var mulig!
Jeg kan ikke se meg mett på henne, hun er så vakker,  og jeg savner henne når hun er i barnehagen.

Nåja..... tilbake til chatten med min venninne... Vi er begge i en periode der vi trenger å gjøre noe for oss selv for en gangs skyld. Vi har liksom vært så opptatt med våre oppgaver,  at vi selv har blitt oversett. Så nå må vi ha litt 'jeg' tid. Vi trenger det for å få overskudd til våre kjære.

Nå er det helg. Søta fikk sin lørdagsgodt; skillingsbolle med masse kanel og sukker.


Hun endte opp med et sukkermarinert ansikt. Men det går greit når det bare skjer en gang i uken. 
Søt er hun fra før, og søtere er hun med fjeset fullt av klissent sukker...

Jeg var for en gangs skyld fornøyd med meg selv i dag.... før regn og vind kruste til håret igjen...


Syns jeg hadde fått til en ordentlig make-up og håret var ålreit. Måtte sende mms til elsklingen i Oslo da, så han fikk se at konemor var fin.. (han syns alltid jeg er fin...)

I ettermiddag fant vi frem lørdagskosen... Men i dag var det faktisk bedre med Ritz kjeks enn bamsechips...


Sånn er det vel iblant.... Smaken endres, og man ønsker noe utenom det vanlige.

Til neste gang ønsker vi favorittbarnehagetante 2 fortsatt god bedring. Håper du tar aloe vera juice, og at den lindrer i den vonde halsen din. 
Og vi gleder oss til å få være med favorittante 1 igjen på mandag. Søter er SÅ glad i tantene sine i barnehagen, at da kan mamma bare gå..

Godt med mennesker som gjør hverdagen så mye lysere med sitt blotte nærvær.