lørdag 22. september 2012

LØRDAG. EN DEILIG UKEDAG I GRUNNEN


Jeg har en god følelse inni meg.

Til tross for låsninger i ryggen, så jeg har problemer med å flytte beina.

Til tross for at vi har blitt delvis pakket inn i plastikkpresenning utenfor...

Og til tross for at jeg har rot på gulvet og klesvask som skulle vært hengt opp.

Det gjelder bare å finne lyspunktene som varmer  hjertet ditt!


I dag er mine lyspunkt Lille Diva (som vanlig),
og hennes fantastiske humør og vesen.






Jeg har handlet bleier nok for en lang stund, så da slipper jeg det.

Jeg har masse god mat i kjøleskapet og frysen.





Jeg er stormforelsket i mannen min, og synes det er en fryd å flørte.

Jeg har en stor tv som funker! Og kanaler som innimellom sender interessante program.

Humøret er på topp, og jeg kjenner vårfornemmelse i september.

Da kan rot være rot, slit være slit og verden kan bare gå sin gang. Det er lørdag! Slipp ut håret og sleng hælene i taket! 



whoop whoop

onsdag 19. september 2012

Å kikke, vurdere eller glo- det er spørsmålet

http://www.embroiderusafl.com/googly1.jpg 

De fleste av oss har blitt oppdratt til å ikke glo på folk

Det hender likevel at selv de mest veloppdragen av oss, stirrer både tenkende og tankeløst
rett foran seg- eller tilfeldigvis på noen.

Jeg tok meg selv i å studere en gutt i vogn i formiddag. Ikke før jeg hadde forlatt 
butikken, oppdaget jeg at jeg hadde vært en 'glaner', en sånn man kan bli
provosert av å møte.
Men min glaning var overhode ikke ment som dømmende eller frekt.
Jeg så på vognen, og lurte sterkt på om den var bedre enn vår!
Det var nemlig en spesialvogn, og jeg registrerte ikke at gutten oppi vognen var en stor gutt,
ikke før jeg entret bybanen og fremdeles hadde vognen, moren og barnet i hodet.

Jeg er ikke treg i oppfattelsen, men siden det ikke enset meg at min glaning kunne oppfattes
som en provoserende og udannet handling, fikk jeg vondt inni meg da jeg 
endelig skjønte at jeg kanskje hadde virket frekk og udannet. For det vil jeg beklage
på det dypeste, selv om jeg tviler på at moren leser dette blogginnlegget mitt. Det var forøvrig
et vakkert barn i vognen. Et av de barna som har en evig verdi og uskyld over seg som ingen kan ta fra dem.

Erfaringen jeg har gjort meg er at når folk glor på en, så er det ikke nødvendigvis ment å være 
dømmende, frekt eller udannet. Det kan kort og godt hende 'glaneren' ser på deg, tenker at jammen var den jakken fin... hun/han var da vakker!... lurer på hvem han/hun er og om jeg ikke har sett vedkommende før..
eller, som meg; jeg lurer på om det ikke hadde vært bedre med en sånn vogn enn den vi har... for den kan irritere en stein iblant, og er både ruvende og komplisert å frakte hvis den må legges sammen.

Så da vet dere det til neste gang noen glor på deg. Det er ikke sikkert det er 'jøss så stygg og feit...' eller 'tenk å vise seg sånn som det der ute blandt folk...' -type tanker folk gjør seg.
Det kan jo hende de beundrer deg... ikke sant?

lørdag 15. september 2012

Nesten tilbake til normalen


Den siste tiden har vært i overkant av hektisk.
Det har vært så krevende, travelt og hardt arbeid at jeg nå
er sykemeldt pga svimmelhet og fibromyalgiens helvete.

Jeg var til legen for sjekk. Han synes jeg så friskere ut enn  på lenge,
og det var sant. Jeg hadde endelig fått anledning til å
senke skuldrene, komme meg ovenpå og få energien opp igjen.

To dager senere kom byggingsarbeiderne og ga beskjed om at 
alle vinduer skulle skiftes. Det betydde at jeg måtte ommøblere
hele tre ganger på en uke. Først måtte jeg flytte vitrineskap, tv og salong slik at
de var mer hensiktsmessig plassert. 


Så, etter et par dager måtte alt dekkes til med plast,
og møblene flyttes minst 1 meter fra vinduene. Altså ny ommøblering...
Så, etter å ha vært evakuert i en hel dag, med vandring gatelangs i byen og sånt,
kom jeg hjem litt før de var ferdig. Så måtte det kostes sammen støv 
og grus fra arbeidet. Og så måtte alle møbler flyttes tilbake. Altså den tredje ommøbleringen.


Nå er det en uke siden dette skjedde. Fremdeles finner jeg betongsingel langs veggene
og under steder jeg syns jeg har vasket ørten ganger før.

Jeg selv er fremdeles ganske svimmel en del av tiden, og trenger å roe ned tempoet.
Så nå bruker jeg hver tenkelige anledning til å lukke ute
alt som kan forstyrre min 'indre ro'. Da blir det
forsøk på meditasjon og avspenningsøvelser (men ikke av denne stilen som mammas lille rømmegrøt har inntatt i sengen etter en laaaaaang dag)




I mellomtiden har jeg blitt enda bedre kjent med min nye nabo.
Hun er en fantastisk fin og god kvinne, som jeg føler er blitt mer eller mindre 
som min søster. Og hun fikk en aldeles nydelig liten datter for bare en uke siden. Et lite underverk til har kommet hit til oss på jorden.



I dag var jeg på loppemarked med Diva. Jeg fant noen interessante bøker!
Tror jeg tar en tur i morgen og. Kanskje jeg kommer over et 'posesalg'.

Jeg har endelig funnet min genre innen litteraturen. Tror jeg. 
Det er, av skjønnlitterær art, apokalyptiske bøker (og filmer) som 
Mayakodeksen, Engler og demoner, Davinci koden osv...
Innen andre genre er det først og fremst kosthold, ernæring og oppskriftsbøker. 
Deretter håndarbeidsbøker, og selvutviklingsbøker.

Jeg fant denne lappen hengende på speilet på et av toalettene i barnehagen forleden.
Jeg bare måtte... og da jeg så denne, tenkte jeg at det er  godt å vite i en barnehage at de har peiling! 


Nå er det på tide å rydde opp etter at Diva har stått i walkeren sin, spist kjeks
ut over hele stuen, og ellers har vært en kjempeflink jente!

Det er så spennende å se at hun utvikler seg. Den tingen jeg iallefall har lært 
er å ha tålmodighet , takknemlighet, ydmykhet og ærbødighet
overfor de store og små fremskritt hun gjør. Hun oppdrar til og med moren sin.
Jeg får ikke lov å sitte og lene hodet mitt i hånden når man skal spise. 
Da korrigerer hun meg! Flinke jenten!

Vel... jeg får lage middag. Det er lørdag. Hva skal vi finne på?
Tror det blir pølser og potetstappe. Er veldig glad i potetstappe for tiden.

Ha en hyggelig helg. Vi sees snart igjen!






onsdag 29. august 2012

Jeg vil gjerne sende noen klemmer


Til alle dere som gir trøst når det trengs...



Til alle dere som er tålmodige og lytter når jeg trenger å snakke...



Til alle dere som gir meg tips og råd jeg kan velge å følge eller la være...


Til alle som hjelper oss, får frem det beste potensiale hos vår datter
så hun kan nå så langt som mulig...


Og til alle som er familie, venner og nære uansett forbindelse.

Vi setter pris på dere!

JEG LEVER!!!

Jeg overlevde tannlegebesøket. 

Var i rimelig godt humør, og tydeligvis ganske morsom pasient også...

Tannlegen min spurte faktisk på slutten om jeg trivdes godt i den stolen,
siden jeg liksom ikke ble ferdig med flikking av en tann som egentlig var ferdigbehandlet...

Tja, sånn kan det gå når en hysterisk livredd pasient 
får 2 valium på en gang for å klare å trå over dørstokken.

Da blir det rosa skyer og en svært hyggelig tannlege...

'Gleder' meg til neste gang... må bare huske mirakelmedisin før jeg stiller til time.

Sjalabais!!!!!

mandag 27. august 2012

Tannlegebesøk for mamma

Hjelp, sier jeg bare...

Jeg må til tannlegen, og jeg har så tannlegeskrekk. 
Paradokset er at jeg er livredd for smerter- hos tannlegen.
Men med fibromyalgi og kronisk betennelser i nakkemuskulatur har jeg
smerter nesten 24/7/365.

I helgen satt jeg her og spiste en karamell. Trodde det var en sånn 
myk fudgekaramell, typen 'festkaramell' fra smågodtdisken. 
Men det var det ikke. Det var en steinhard, seig og guffen bit.

Den hang seg fast både hist og her i tennene, og etter å ha fordøyd den lille
'jævelskapen' (er jo så bestemt på å spise opp godbiten og, da)
så kjente jeg plutselig en uutholdelig skytende smerte i en jeksel.

Da tungen forsiktig prøvde å inspisere tannen som skrek av smerte, oppdaget jeg
at et hjørne hadde knekket av, og nervene virket blottet aldeles.

ÅF KÅRS... klokka var vel ca 2140 på en lørdagskveld.
Tannlegevakten stenger visst kl 22. Å komme seg dit og få behandling da var uaktuelt.

Nå har jeg altså fått time hos tannlegen min tirsdag. Han er egentlig ålreit, men tannleger er
djevelen forkledd i hvite klær. Klar med sine svovelbefengte høygafler
av sadistisk smerte og tortur. Sin hånende latter ringer i ørene...

I virkeligheten? Tja, en ganske hyggelig fyr i 40-50 års alderen, koselig og forståelsesfull.

Kanskje han klarer å hjelpe meg så noen av smertene i kjevene reduseres.
Inntil da... 'takk verden, takk familie, takk venner, for alt...'

Pass godt på min datter og min mann...
Er vi heldige sees vi i morgen, i denne verden.
Hvis ikke, venter jeg 'på andre siden'

fredag 24. august 2012

Så flink en jente som vi har!!!

Den siste uken og vel så det har vi vært gjennom noen kontroller.
Forrige onsdag og torsdag var vi i Oslo på Rikshospitalet (igjen), og i går var vi på Haukeland.
Vi har gode nyheter å kose oss med nå.




På Rikshospitalet ble vi ferdig på 1 dag. Deilig å bare tilbringe en natt hjemmefra.
Divajenten er nå kragefri.

Pappa var med oss, og vi lå på et dobbeltrom som var mikroskopisk for 3 senger...



...men man trenger ikke stor plass for å kose seg...

Mandag tok vi oss en spasertur ute. Det er den nye store tingen tydeligvis. Svært godt å se
at hun er så ivrig etter å bli selvstendig i mobiliteten sin, at hun har utferdstrang!


Divajenten var fast bestemt på at hun skulle gå til senteret alene. Og ingenting skulle stoppe henne...


Og på veien måtte hun ta på alle bilene. Spesielt de store bilene er veldig tøffe.


At mamma var så frekk at hun snudde for å gå hjem igjen var nesten utilgivelig.
Divajenten var kjempesinna og fortvilet over sin skjebne... Tenk å ikke få gå over gaten!
Så vi gikk hjem og hentet vognen. Så gikk vi tilbake og bort til senteret. Da var alt ok igjen.

På kvelden var hun så trøtt! Det er slitsomt å være flink å gå nemlig!
Da var mammas legg like grei å legge hodet på som noe annet.


I går hadde vi synskontroll på Haukeland. Divajenten var så kjempeflink!
Jeg kjente stoltheten og gleden sprenge i brystet! Mamma sin store jente!


Doktoren var ganske flink, da, og var grei å ha med å gjøre.
Han kunne sine ting. Og Divajenten samarbeidet som aldri før. 
Merk; måtte få sitte på egen stol slik store jenter gjør!


Etterpå fikk hun belønning. Man fortjener belønning når man har vært så flink!
Hun fikk en eske duploleker, sko og en tights.


Og som bevis for hvor stor og selvstendig hun er blitt; hun skulle sitte helt alene på 
sete på bybanen. Holde seg i stangen og ikke trenge hjelp...

Jeg må bare avslutte med noen artige bilder. Vi fikk besøk onsdag ettermiddag.


Divajenten er veldig glad i denne eldre karen her. En oldefar-type.
Og det var ikke bare de rare, gamle sangene som bare eldre folk kan som fenget...


...men det var spennende å forske på all den ekstra huden som han hadde i ansiktet sitt...

Mamma og pappa har ikke sånn hud...ennå...