En skapelseshistorie- min versjon

Jeg har tenkt og filosofert en del over Yngvar Numme's fantastiske

'En skapelseshistorie'. Den er bare så fin, morsom og gripende.

For dem som ikke har fått den med seg, vil jeg i korte, meget fritt gjenngitte ord fortelle den her;

DA GUD SKAPTE MAMMAMODELLEN

De fleste har hørt at Gud skapte alt på 6 dager, og at han hvilte på den 7.dagen. Men det alle IKKE vet er at Han jobbet overtid på den 6.dagen. Det var den dagen han laget mennesket.

Han hadde jo laget så store, fantastisk mirakuløse ting allerede, som himmel, jord, luft, vann, planter, dyr av alle sorter, og gitt liv til alt på den blå planeten som han kalte Jorden.

Men etter å ha laget mennesket, holdt han på med en siste type. Det var en veldig vanskelig mennesketype, og Han var i dypeste konsentrasjon da en engel kom til Vår Herre og bekymret sa;

-Men sitter du her og jobber ennå? Du må ta deg en hvil, Herre! Du må være fryktelig sliten!

-Nei, jeg har ikke tid, svarte Vår Herre, -jeg holder på med den viktigste menneskefiguren min.

-Hvorfor er den så annerledes, da? spurte engelen.

-Jo, den er annerledes utstyrt enn de andre. Den har flere par øyne, et par foran som ser alt, sier alt med et blikk, viser klokskap og forståelse, medfølelse og avsky. Og den har et par i nakken, som kan se alt som foregår bak, kan se gjennom lukkede dører, mens hun likevel spør; barn, hva driver dere på med der inne? når hun allerede vet svaret. Hun kan se ting som er forsvunnet, og ser hva andre tenker, føler, og kan vise forståelse for dem. I tillegg har hun armer som strekker seg lengre enn normalt, som kan holde rundt alle, gripe et fallende barn, og lede dem gjennom livet. Hun har en rygg så sterk at den kan bære alle gleder, sorger, bekymringer og påkjenninger som kommer hennes vei uten at den knekker. Og hun har et hjerte som rommer mer enn jeg kan forklare deg her og nå. Hun er den mest komplekse skapning jeg har laget, og hun krever all min konsentrasjon så hun kan bli fullkommen.

-Men Herre, jeg tror Du har kanskje gjort en bitteliten feil... hun lekker...

-Hva mener du, jeg har gjort feil? Jeg er Skaperen, jeg gjør ikke feil! 

-...men se, Herre... Der! Det lekker fra øynene hennes. Hva er det for?

-Det kalles tårer! Men jeg har ikke plassert dem der...

(Dette var veldig fritt gjengitt. Hvis man vil ha den helt korrekt, må den vel googles).

Jeg synes hele historien er så utrolig vakker! Jeg ser for meg Gud sitte på sitt verksted, sent på kvelden, det har blitt mørkt, og bare en arbeidslampe lyser over arbeidsbenken der han står bøyd over mammamodellen og arbeider med alle finessene. Jeg forestiller meg også at engelen lurer på hvilket materiale Gud brukte da han laget mammamodellen, og at Gud sier han brukte det mest slitesterke materialet han kunne klare å lage. Og at de mammaene som fikk i oppgave å ta seg av barn med ekstra behov og barn som er så rene og vakre sjeler at de må beskyttes av mammaene- de mammaene blir limt ekstra godt sammen i sømmene.

Nyfødt og endelig her! Bare noen minutter gammel

Jeg har ventet på mitt gull siden jeg var 15 år. Det skulle ta meg nesten 20 år med venting før hun kom.

Hun er verdt hvert sekund jeg har ventet, og hun er verdt hvert sekund med søvnløshet, ekstra arbeid, bekymringer, gleder og sorger. Mitt barn, det mest fantastiske vesen jeg vet om!

Den første uken vår tilbrakte vi på nyfødtintensiven. Se
så nydelig!

Sover så søtt. Litt 'Cecilie Brækhus' stil.

Jeg måtte bare legge til noen av de mange fantastiske bildene jeg har av Elsklingsungen. Hun er en morsom liten frøken med så mange uttrykk, så masse potensiale, og stor personlighet. 

Jeg er så takknemlig for at jeg har fått lov til å bli hennes mamma. Uansett hvilke problemer og vanskelige situasjoner vi må finne oss i gjennom livet, skal hun alltid vite at hun er elsket hinsides all forklaring! Ubetinget, ubegrenset og uendelig!